Munkedamsveien 69

Leiligheten over hadde lys og luft. Etasjen under var stein, skygge og en planløsning som ba om unnskyldning. Vi beholdt det rå — den hvitkalkede mursteinen, de uregelmessige nisjene — og la inn varm eik, en oppvarmet steinflis og et kjøkken som faktisk inviterer noen ned trappa.

Et grått, stålkledd kjøkken og en spisestue som føltes som en kjeller. Trappa delte rommet i to ubrukelige halvdeler. Eier ville ha noe roligere, varmere og merkbart sitt eget — uten å miste karakteren i den gamle muren.

• En kveld med å spise middag i det eksisterende rommet. Vi noterte hvor lyset var dårlig, hvor stolen ble dyttet, og hvor samtalen sluttet.
• Ny planløsning rundt trappa — kjøkkenet strukket langs den lange veggen, spisesonen flyttet under takvinduet for å fange dagslyset.
• Bytte fra stål og grå fronter til lys eik og hvit stein. Hvitkalket murstein ble beholdt og friskt malt, ikke pusset bort.
• Et lite, kuratert galleri av kundens egen kunst over et rosentre-sideboard fra 60-tallet — et stille svar på det rå rommet.

• En kjeller er sjelden et lysproblem. Det er som regel et takhøyde- og refleksjonsproblem — vi løste det med kalk, ikke vinduer.
• Eik mot hvitkalket murstein gir samme varme som beige, uten å bli beige.
• Den dyreste detaljen var den minste: ett takvindu over spisebordet. Den endret hele rommet.